Dag 6

Mandagen startet grå, kald og våt. Vi endte opp med å måtte slå opp de to lavvoene vi hadde pakket med oss for nettopp slikt vær, så ikke utstyret vårt blir vått. De ble brukt hyppig da det var noen få perioder med litt hissig regn. Vi fortsatte der vi slapp på fredagen, med skraping av de øverste lagene. I enkelte områder såldes jorden for å gå gjennom og sjekke om det er noe av interesse som ikke ble observert ved selve skrapingen. 

Vi graver ut et felt (2) som er bestemt ved hjelp av fjorårets utgraving hvor en rekke jordprøver til jordkjemisk analyse ble tatt. Grunnen til at det i 2019 ble tatt såpass mange jordprøver var i hovedsak at neste års studenter skulle få en bedre oversikt over eventuelle interesseområder, da det er vanskelig å gjette seg fram til et sted med mye funn.

Figur 1:  Denne figuren illustrerer området vi graver ut, som vist nederst på bildet er blåfargen sin styrke bestemt av konsentrasjonen til fosfater i jordprøvene (disse ble tatt under fjorårets utgraving, og ble først analysert like før sommeren i år). 

Figur 2: Her illustreres konsentrasjonen av magnetisk susceptibilitet ved bruk av en rødfarge, der det er høye verdier er fargen mørkerød og ved svake verdier er rødfargen lysere. 

Hvorfor bruker vi Magnetisk susceptibilitet Og Fosfatanalyse når vi skal grave ut en lokalitet slik som denne? Magnetisk susceptibilitet(MS) og fosfatanalyse (P) gir oss en pekepinn på hvilke områder som kan være til interesse for oss å grave ut da områder med mye aktivitet legger igjen spor som vi kan måle og forstå ved bruk av disse metodene.

Når vi er ferdig med å grave ut området kan vi sammenligne funnsteder og interesseområder med analysene i figur 1 og 2 over. Der vi kan forstå eventuelle grunner til forhøyede verdier som for eksempel er tilstedeværende ved felt 2 ( høye verdier av MS) der fikk vi svar ved at det er blitt brukt som søppelplass etter andre verdenskrig med innhold av jernholdig skrot.

Hilsen Saria R. Ahmadi